Derfor spør vi:

• Hva vet vi om ungdoms digitale ferdigheter og bruksmønster? Hvilken risiko finnes og hva opplever de av positive erfaringer?
• Hva slags kompetanse er det viktig at vi som hjelpere har? Hvordan kan vi benytte oss av ungdommens fortrinn og unike kompetanse i arbeidet med å fremme psykisk helse?

I Ungdata- undersøkelsen svarer 34 % av ungdommer på ungdomstrinnet at de tilbringer mer enn 4 timer foran en skjerm hver dag. 38% av elevene på videregående skole elever svarer det samme.

Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i hverdagen – både for skolearbeid og for ungdoms sosiale liv. Dermed gjelder dette også hjelperen. Tallene fra EU Kids Online viser at kun drøyt halvpartene av barn og unge som opplever hatefulle ytringer eller ubehageligheter på nett har snakket med en voksen om det. Teknologiske endringer skjer fort og ungdom er pådrivere og ofte de første til å ta de nye mediene i bruk, enten det handler om PC, internett, smarttelefoner, nettbrett eller ulike spillkonsoller. Hvordan skal vi som hjelpere klare å henge med og være relevante trygge voksne som de unge kan be om hjelp?

Mange lever ut mye av sin sosiale tid på internett, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger ikke å være til stede. Hvilke krav stiller det til oss som jobber med barn og unge og deres foreldre? Hva vet vi om barn og unges bruksmønster og hva betyr dette for arbeidet med psykisk helse? Hvilke muligheter ligger i å fremme god psykisk helse på ungdommens arenaer?

Kursdagen blir en blanding av oppdatert forskning på feltet og klinisk erfaring fra praksisfeltet, samt ungdommens egen stemme. Denne dagen er et samarbeid mellom RBUP og Helseetaten.

Forelesere

Elisabeth Staksruder Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på barn og ungdoms bruk av internett, og i særlig risikoatferd, trygg mediebruk sensur og ytringsfrihet.

Denne dagen vil ta for seg resultatene fra EU Kids Online, som er et internasjonalt forskningsprosjekt som tar for seg forskjeller mellom europeiske land når det gjelder barn og unges ( fra 9 til 17 år) bruk av internett og andre nettbaserte medier. I tillegg til å forklare slike forskjeller gir prosjektet konkrete anbefalinger og råd til aktører og myndigheter som jobber med trygg bruk av internett for barn og unge.

Målet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om europeiske barn og foreldres bruk, erfaring med risiko og trygg bruk av internett og ny nettbasert teknologi, for å kunne informere og støtte en tryggere bruk av internett for barn og unge. Regjeringen bevilget midler i Statsbudsjettet 2017 til undersøkelsen, som en del av regjeringens opptrappingsplan for å redusere vold i nære relasjoner og forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og for å sikre trygg bruk av internett for barn og unge.

Bærum kommune og Spillhuset ved: Lars Amundsen fra Utekontakten i Bærum kommune, Hanne Naug, psykologspesialist Ressursteam for ungdom  i Bærum Kommune og Morti Kvisvik, foredragsholder og høytfungerende gamer fra Spillhuset

Ungdom som spiller mye dataspill har skapt hodebry for foreldre og hjelpere. Stillesitting, isolasjon, lite søvn og voldelige spill har skapt stor bekymring. Dataspill har også fått mye av skylden for at ungdom faller fra skolen. Mange av disse ungdommene har fått merkelapper som umotiverte, hjemmesittere og skolevegrere. Mange har vært innom mange instanser, uten at det har endret situasjonen. Hva kan gjøres for å møte denne gruppen ungdom med mer kompetanse og mindre skepsis?

I Bærum kommune fant vi ut at vi trengte gamernes hjelp for å få til dette. Sammen med en gruppe gamere startet Utekontakten dette arbeidet for fem år siden. Dette samarbeidet har resultert i etableringen av Spillhuset, en frivillig organisasjon for gamere, men også andre prosjekt som nettbasert undervisning på videregående skole, gaming støttekontakttjenester, cosplay verksted med mer. Ungdommens kunnskap om dataspill og dataspillkultur har vært essensielt i denne prosessen.

Parallelt med dette har psykologene i ressursteam for ungdom jobbet mot foreldrene til ungdom med høyt skolefravær/frafall. Foreldrene har deltatt på temakvelder vedr. skolefravær, der en av kveldene omhandlet dataspill og nettbruk. To av ungdommene fra spillhuset er med og holder undervisningen. Vi har mange eksempler på at konfliktnivået i familien synker dramatisk når foreldrene får ny kunnskap og forståelse. Vi har også sett  hvordan det å oppleve anerkjennelse og tilhørighet i miljøet på Spillhuset har bidratt til å få mange ungdommer tilbake i aktivitet. Trolig er det langt mer effektiv hjelp enn om de hadde fått tilbud om behandling eller annen individuell hjelp.

Kreditering

Kurset er godkjent som som 7,5 timer vedlikeholdsaktivitet av Norsk psykologforening.